Dalane Lokallag | BirdLife Norge

Innledning

Når vi i fugleklubben i Dalane lager denne hjemmesiden, håper vi at den vil bli en spire til øket interesse for fuglene våre. Fuglekikking er en sunn, billig og fremfor alt svært interessant hobby, en hobby som kan dyrkes av både jenter og gutter i alle aldre.

På bildet til høyre sitter Petter Weido Larsen med lokallagets teleskop ved foten av Eigerøy fyr. Petter er en av dem som begynte med fugleinteressen i gutteårene. Mer om Petter og andre av våre medlemmer kan du finne på våre sider med portretter (se menyen).

Man kan studere fuglene overalt og til alle årstider. Alt man trenger er en kikkert og en felthåndbok. Når man så begynner å bli kjent med fuglene, blir utbyttet av det å være ute i naturen så uendelig mye større.

Vi vil prøve å gjøre skolene i Dalane kjent med denne hjemmesiden, og vi håper og tror at den vil bli benyttet i sammenheng med undervisningen.

På denne siden har vi lagt vekt på ting for nybegynnere; for eksempel hvordan vi artsbestemmer en fugl, litt om påkledning og utstyr, om fuglekasser og fuglebrett.

Fuglelokaliteter i Dalane

Vi har laget til en egen oversikt over steder i Dalane hvor det er spesielt fint å observere fugler.

Om å artsbestemme fugler

Når vi er ute i naturen for å se på fuglene, får vi ofte kun et kort glimt av dem. De flyr over hodet på oss, hopper rundt i et tre, eller svømmer inn i sivene i et vann. Når vi ser fuglene på denne måten, er det viktig å vite hva vi skal se etter.

Det viktigste å merke seg er fuglens størrelse, form, farger, stemme, oppførsel og eventuelt markerte tegninger. Det er også av betydning at du merker deg biotopen (landskapstypen) fuglen oppholder seg i, og på hvilken årstid den observeres.

• Fuglenes størrelse
  Det kan ofte være vanskelig å se hvor stor en fugl er, særlig på store avstander. Forsøk allikevel å sammenligne fuglen med en velkjent art, som for eksempel svarttrost eller gråspurv. Noter om arten er større, lik, eller mindre. Vær oppmerksom på at i tåke virker fuglene større enn de egentlig er.
• Fuglenes form
  En fugl består av nebb, hode, hals, kropp, ben, vinger og hale. Hvordan ser de enkelte delene ut?
  Er nebbet langt, kort og tykt, kort og spisst, eller langt og buet?
  Hvordan er hodeformen? Er det en topp på hodet?
  Se på halsen og sammenlign lengde og tykkelse med for eksempel kroppslengde eller halelengde.
  Er kroppen lang og slank eller kort og tykk?
  Hvor lange er bena?
  Halelengden sammenlignes med kroppslengden. Merk deg hvordan fuglen holder halen i forhold til kroppen. Har halen kløft, er den rett avskåret, avrundet eller er den kileformet? Hvor dyp er kløften?
  Hos større fugler er fluktsilhuettene viktige å merke seg. Når du ser en fugl i flukt, hvor lange er hodet og halsen? Hvor lang og bred er halen? Er vingene lange, korte, smale eller brede? Er de spisse eller avrundede? Hvordan flyr fuglen? Kretser den, driver den med glideflukt eller aktiv flukt? Er halsen strakt fram eller danner den en S? Stikker bena utenfor halen?
• Fuglens farger og tegninger
  Mange fugler har så typiske farger at dette i seg selv er nok til å artsbestemme dem. Når dette ikke er tilfelle, skal du se etter om fuglen har andre karakteristiske tegninger, som for eksempel vingebånd, vingespeil, øyenstripe, brystbånd, overgump, haletegninger, osv..
  Er fuglen helt ensfarget, flekket eller stripet? Går stripene på langs eller tvers? Hos mange fugler kan disse detaljene være avgjørende for en korrekt artsbestemmelse.
  Det kan ofte være vanskelig å skjelne farger i dårlig lys. Da kan det være en fordel å kjenne fuglene på andre kjennetegn.
• Fuglens sang
  Når en øvet fuglekikker går i skogen, hører hun eller han gjerne dobbelt så mange fuglearter som det er mulig å se.
  Den beste måten å lære fuglenes sang på er å gå ut i naturen og lytte til dem. Stopp opp når du hører en fugl og merk deg sangen, trekklyden, advarselsstemmen, m.m.. Det er ofte en fordel å sette ord til sangen, som for eksempel tornsangerens "Vil De, vil De bare se", eller gulspurven, som teller til syv og holder tonen litt lenger på syv.
  Fuglenes lokkerop er noe vanskeligere å lære. Det er ofte små forskjeller i artenes lokkerop, og de sammenlignes ofte med ord som "tsip" eller "huit" i litteraturen.
• Fuglens atferd
  Fuglene oppholder seg de fleste steder. Noen trives i åpent landskap, noen i løvskog eller barskog, andre svømmer og dykker, osv.. Fuglene er alltid tilpasset biotopen hvor de finner sin føde.
  Hos en fugl som beveger seg på bakken, skal du legge merke til om den løper, hopper eller går. Se etter om den står oppreist eller huker seg ned.
  Beveger fuglen seg i trærne eller buskene, så se etter om den sitter i de ytterste tynne kvistene, eller om den oppholder seg på stammen.
  Hvis fuglen flyr, er det viktig å merke seg hvordan fuglen bruker vingene. Svever den mye, har den kun aktiv flukt, eller veksler den mellom glideflukt og aktiv flukt? Legg merke til vingenes hastighet. Flyr fuglen i rett linje, eller er flukten bølgeformet?
  Ved observasjon av fugl på vannet, legg da merke til om fuglen dykker eller ikke. Flyter den lett, eller ligger den lavt i vannet? Nikker den med hodet, eller glir den stille gjennom vannet? Letter den rett fra vannflaten, eller løper den for å komme i gang?
  Når fuglene forekommer i flokk, så legg godt merke til flokkmønsteret. Flyr de i tette klumper, eller er det god innbyrdes avstand? Flyr de i plogformasjon eller tilfeldig ved siden av hverandre?

De bestemmelsesmetodene som vi presenterer nedenfor, kan vise seg å være så usikre at de bare må brukes som rettesnorer. Det kan av og til vise seg at utpregede trekkfugler blir observert midt på vinteren, når de burde ha vært på sydligere breddegrader, og at en utpreget skogsfugl blir observert i fjæresteinene.

Det er ikke alltid så helt enkelt å bli kjent med alle artene. God kjennskap til fugler krever års trening. Men to ting vil være til stor hjelp, nemlig å gå ute i felten med erfarne fuglekikkere, samt å notere flittig og gjennomgå notatene når man kommer hjem. Så husk: stol aldri på hukommelsen, men noter alt på stedet ute i naturen!

Notisblokk

En fuglekikkers notisbok må være solid, med et godt omslag og med (linjerte) ark som er sydd inn i bokryggen. Størrelsen må passe til lommer i bukse eller jakke, og da er gjerne et gunstig format 10x15 cm eller 9x18 cm.

Dersom du vil ha en notisbok med utførlig innhold, bør alt du ser på fugleturene dine noteres. For å hjelpe deg litt på vei, vil vi her fortelle hvordan notatene i en slik bok bør se ut.

Øverst på siden skrives sted, samt tidspunkt for besøket. Deretter noteres været, det vil si skydekke, vindstyrke og vindretning, og eventuell nedbør. Pass også på å notere endringer i været underveis. Om vinteren er også ting som islagte vann og snødekke verd å merke seg.

De artene du ser, skriver du så ned etter hvert som du ser dem. Etter artsnavnet noteres antall, slik at du bare plusser på for hver gang du ser nye fugler av samme art.

Ser du en fugl du ikke kjenner, lager du straks en omtrentlig skisse av den og skriver ned de viktigste kjennetegnene. Pynt heller på skissen når fuglen er fløyet. Let heller ikke febrilsk i felthåndboka for å finne arten. For å si det kort: beskriv fuglen først og bruk håndboka etterpå. Og husk: stol aldri på hukommelsen, men gjør alle notatene på stede ute i felten.

Mange av dine notater kan bli nyttige for undersøkelser, foretatt av deg selv eller andre, en gang i framtiden. Derfor er det viktig at du samler på dine notater, helst i egne notisbøker. Dine notater bør være så  nøyaktige som mulig.

Artsliste

En artsliste kan dekke flere behov. Du kan for eksempel holde rede på alle fugleartene du har sett hvert år, eller i løpet av hele den tiden du har hatt denne hobbyen. Enkelte velger også å føre lister for bestemte steder, geografiske områder eller land. Bruk av regneark på datamaskiner gir store muligheter.

Ringmerking

Vi har en egen temaside om ringmerking her på lokallagets nettsted.

Fuglemating

På våre tipssider om fuglemating finner du blant annet omtale av matsorter, utstyr og litteratur.

Litteratur

• Felthåndbøker
  En felthåndbok er til stor hjelp for enhver fugleinteressert person, enten en er amatør eller profesjonell. Selv om fotografier av fugler kan være nyttige, må en felthåndbok først og fremst inneholde tegninger. Ved hjelp av tegninger kan en få vist utviklingstrekk og ulike posisjoner fuglen observeres i. Felthåndboken beskriver også trekkruter, typiske lokaliteter, fuglens sang, m.v..s
• Referanselitteratur
  Med denne type litteratur tenkes det på bøker, hefter og tidsskrift, som gjerne tar for seg spesielle tema. Det kan for eksempel dreie seg om fuglearter eller fuglefamilier i ulike deler av verden, eller leksikalske verk med stor bredde og nøyaktighet.
• Annet
  Det utgis mye litteratur om fugler og fugleliv, gjerne i sammenheng med andre tema innen natur og miljø.

Hos Norsk Naturbokhandel, som eies av Norsk Ornitologisk Forening og Lista Fuglestasjon i fellesskap, får du god oversikt og veiledning om aktuell litteratur. Ordretelefon: 38 39 35 75, epost: naturbok@online.no.

Organisasjon

• Hovedorganisasjonen
  Norsk Ornitologisk Forening (NOF) er betegnelsen på den landsomfattende organisasjonen for fugleinteresserte i Norge. NOF er tilsluttet BirdLife International, som arbeider med fuglevern på global basis. Se vår side med linker for å finne det du vil vite mer om.
• Fylkeslag
  NOF har avdelinger i alle fylker. Dalane Lokallag er tilsluttet NOF - avdeling Rogaland.
• Lokallag
  Det er i lokallagene at det er lagt til rette for møter, turer og sosialt fellesskap. Se vår egen side om medlemskap i Dalane Lokallag.
• Spesialgrupper
  I tillegg til lokale ringmerkingsgrupper, finnes det grupper og komiteer som har ansvar eller interesse for særlige tema. Noen er med i gruppen av feltornitologer, andre vurderer og godkjenner sjeldne fugleobservasjoner, noen er med i en egen fuglenavnkomité, som holder orden på alle norske navn på verdens fuglearter, osv..