Fuglelokaliteter i Dalane

1 Eigerøy Fuglestasjon

Se egen omtale.

2 Tingelsete sjøfuglreservat

Tingelsete - Bildet er tatt fra sjøen på østsiden av holmen (mot vest).
Havhest i fjellveggen på østsiden av Tingelsete.
Havhest i fjellveggen på østsiden av Tingelsete.
Tingelsete - Bildet er tatt fra sjøen på østsiden (mot vest).
Tingelsete - Jan Petter Leidland og Leif Arne Lien på taksering i 1994. Bildet er tatt mot nord, med Hestneslandet i bakgrunnen.
Tingelsete - Gråmåker og sildemåker. Fra takseringen i 1994.

(Bilder fra Johan Tore Rødland, bl.a. i forbindelse med taksering i 1994)

Omtale ved Johan Tore Rødland pr. 3. februar 2001:

  • Tingelsete sjøfuglreservat ble opprettet i 1982 og ligger sørøst av Viberodden Fyr ved innseilingen til Egersund fra Søragapet (UTM-ref.: LK248792). I tiden fra og med 15. april til og med 1. august er det forbud mot i landstigning og ferdsel på øya og i en 50m sjøsone omkring. Bestemmelser for reservatet er regulert av Fylkesmannen i Rogaland.
  • Sjøfuglbestanden på Tingelsete har gjennomgått store forandringer de siste 25 årene. Det var i mange år en stor hekkebestand av fiskemåke på Tingelsete, og så sent som i 1979 ble fiskemåkebestanden der anslått til 150 individer. I dag er fiskemåka fullstendig fortrengt av gråmåke og sildemåke.
  • I 1990 ble det oppdaget at havhest hadde slått seg til som hekkefugl. Det har siden etablert seg en liten bestand av denne arten på østsida av øya.
  • Medlemmer i NOF avd. Dalane har på oppdrag av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Fylkesmannen i Rogaland i perioden 1990 – 1998 gjennomført flere opptellinger av hekkende sjøfugl på Tingelsete. Den mest omfattende ble foretatt av Johan Tore Rødland, Leif Arne Lien og Jan Petter Leidland den 28. mai 1994 [se bildene ovenfor], da samtlige reir på øya ble talt opp. På bakgrunn av antall reir og/eller ungekull ble bestanden anslått til følgende antall par innefor en usikkerhet på ± 5% : Havhest 13, Sildemåke 581, Gråmåke 93, Svartbak 6, Fiskemåke 2, Ærfugl 8 og Tjeld 1.
  • Havhest-bestanden ble sist taksert 01.06.98, og var da på 12 par. De fleste år fra og med 1992 er øya blitt besøkt i midten av august for å sjekke hekkesuksessen samt ringmerke eventuelle unger. Høyeste antall unger har så langt vært 3, som ble registrert i 1995. I og med havhesten ikke hekker før den er 7-8 år gammel, er bestanden på Tingelsete rekruttert fra andre kolonier. Ringmerking har gitt oss litt av svaret på hvor de kommer fra. Både i 1994 og 1998 ble det således funnet en død havhest med ring. Begge disse var merket som unger på Urter utenfor Karmøy henholdsvis 12. august 1986 og 9. august 1988.

Litt mer om ringmerking vedrørende Tingelsete:

  • I årene før reservatet ble opprettet ringmerket Alrik Nilsson hvert år pullus av måker på Tingelsete.
  • En fiskemåke merket på Tingelsete 17. juli 1979 ble kontrollert levende i Egersund havn 6. juli 1992 etter 12 år, 11 mnd og 19 dager.
  • En sildemåke merket på Tingelsete 20. juli 1980 ble kontrollert levende i Egersund havn 5. juni 1997 etter 16 år, 10 mnd og 15 dager.
  • En sildemåke merket som pullus 20. juni 1985 på Rauna utenfor Farsund ble funnet død på Tingelsete 1. juni 1998.
  • Rester av en sildemåke merket som voksen i Egersund havn 9. juli 1997 ble funnet på Tingelsete 1. juni 1998.
Svåholmane - Bildet er tatt på nordre Svåholmen mot sør. Ivar Sleveland med kikkert.
Bildet er tatt fra nordre Svåholmen mot sør, og viser søre Svåholmen.
Svåholmane

3 Svåholmane sjøfuglreservat

Bilder tatt av Johan Tore Rødland i 1990 vist til høyre.

Omtale ved Johan Tore Rødland pr. 3. februar 2001:

  • Svåholmane sjøfuglreservat ble opprettet i 1982 og ligger sørvest av Stapnes (UTM-ref.: LK271744). I tiden fra og med 15. april til og med 1. august er det forbud mot i landstigning og ferdsel på øya og i en 50m sjøsone omkring. Bestemmelser for reservatet er regulert av Fylkesmannen i Rogaland.
  • Sjøfuglbestanden på Svåholmane har gjennomgått store forandringer de siste 25 årene. Det var i mange år en stor hekkebestand av fiskemåke på Svåholmane. I 1979 ble fiskemåkebestanden der anslått til 70 individer, sildemåke 10 ind. , gråmåke 2 ind og terner 15 ind.. I dag er både fiskemåkene og ternene forsvunnet som hekkefugler på Svåholmane, mens gråmåke og sildemåke har økt i antall.
  • Medlemmer i NOF avd. Dalane har på oppdrag av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Fylkesmannen i Rogaland i perioden 1990 – 1994 gjennomført opptellinger av hekkende sjøfugl på Tingelsete.
  • I 1990 ble Svåholmen besøkt av Ivar Sleveland og Johan Tore Rødland. Det ble ikke talt opp reir, men individer i lufta. Fordelingen mellom sildemåke og gråmåke er derfor beheftet med en stor grad av usikkerhet. Det ble anslått følgende tall : Sildemåke 300, Gråmåke 100, Svartbak 6, Makrellterne 3 (hekket trolig ikke), Ærfugl 1 kull og Tjeld 1.
  • En mer omfattende telling ble foretatt av Johan Tore Rødland og Leif Arne Lien 28. mai 1994, da samtlige reir på øya ble talt opp. På bakgrunn av antall reir og/eller ungekull ble bestanden anslått til følgende antall par innefor en usikkerhet på ± 5% : Sildemåke 79 og Gråmåke 80.

4 Tennholmen sjøfuglreservat

Omtale ved Johan Tore Rødland pr. 3. februar 2001:

  • Tennholmen sjøfuglreservat ble opprettet i 1982 og ligger i Nålaugvika, rett vest av Lædre. I tiden fra og med 15. april til og med 1. august er det forbud mot ilandstigning og ferdsel på øya og i en 50m sjøsone omkring. Bestemmelser for reservatet er regulert av Fylkesmannen i Rogaland.
  • Tennholmen var tidligere tilholdssted for en større ternekoloni, trolig makrellterne.
  • Johan Tore Rødland og Ivar Sleveland var i land i reservatet 15. juni 1990 på oppdrag av Fylkesmannen i Rogaland. Med unntak av ærfugl ble det ikke talt opp reir. Takseringen skulle i stedet utføres ved å telle individer. Det ble anslått følgende tall : Fiskemåke 2, Gråmåke 20, Svartbak 45, Makrellterne 1 (hekket ikke), Ærfugl 2 reir.
  • Tennholmen er ikke taksert i senere år.

5 Årstad naturreservat

  • Årstad er et våtmarksområde.
  • Over 150 ulike fuglearter er observert i Årstadområdet, av disse er flere uvanlige. Området er særlig verdifullt som rasteplass for trekkfugl, men har og verdi som hekkelokalitet. Bl.a. er sjeldne våtmarksarter som Dverglo og engelsk Gulerle funnet hekkende i området.
  • Bestemmelser for reservatet er regulert av Fylkesmannen i Rogaland.

6 Egersund havn

  • På denne siden vil vi presentere bilder og rapporter fra fuglelivet i og ved havnebassenget.

  • Første rapport har vi fått fra John Grønning, som fokuserer på besøk av Ringnebbmåke på senvinteren 2001. (Se også artikkel av Ola Fintland i Dalane Tidende, 9. mars 2001, side 12).

Ringnebbmåke (Larus delawarensis), en sjelden gjest i Egersund havn

Rapport ved John Grønning, 9. mars 2001. (Sjekk hans fotogalleri for flere fine bilder!)

Vinteren er normalt ei tid med lite fugl. Dei fleste småfuglane har trukke sydover, og dei få andre som er igjen er spreidd utover. Ei fuglefamilie som overvintrer i Noreg, er måkene og Egersund havn tiltrekker seg normalt bra mengder med måker.

Av dei måkene som opptrer i Egersund havn, er det Gråmåkene som dominerer. Svartbaken er også tallrik i ytre havnebasseng. Begge desse artene foretrekker fisk, og antallet svinger i takt med kor mange båter som er inne for å losse fisk. Den minste av dei vanlege måkene er Fiskemåka, som helst holder seg i indre havnebasseng.

Av dei meir uregelmessige måkeartene er både Polarmåka, Grønlandsmåka og Hettemåka innom Egersund havn. Hettemåka er hovedsakeleg ein trekkfugl, men enkelte fugler kan overvintre i milde vintre. Polarmåka er fast gjest i havna, om enn fåtallig. Normalt er det alltid ei eller to Polarmåker i havna. Dette er ei måke som hekker høgt oppe i Arktis og om vinteren streifer rundt på havet. Den følgjer gjerne fiskebåtene på veg sørover og kan dukke opp overalt i Nord-Europa. Grønlandsmåka er hovedsakeleg ein måkeart som tilbringer vinteren ute på det åpne hav. Den følgjer ikkje fiskebåtane så ofte som Polarmåka. Det må som regel litt ruskever til for å bringe ei Grønlandsmåke inn i havna.

Denne vinteren har det dukka opp ei ny måkeart i havna, nemleg Ringnebbmåke.

Dette er ei måke som hekker i Nord-Amerika og overvintrer i Mellom-Amerika. Dei siste 30 åra har den dukka opp fleire gonger i Storbritannia og Irland. Og i Noreg er den sett, med Bergen som den mest vitja plassen. Den første Ringnebbmåka som blei oppdaga i Egersund, dukka opp den 14.2 og førte snart til at fleire fuglekikkare tok turen til Egersund for å studera fuglen. Ei veke seinare dukka det utruleg nok opp ei ny Ringnebbmåke. Denne holdt seg saman med den første. Favorittplassen har vore i vågen ved Gruset og ved Eikunda.

Ringnebbmåka skiller seg frå den vanlege Fiskemåka på at den er litt kraftigare bygd og har grovare nebb. Eit av dei beste kjenneteikna er at den i alle aldre er lysare på ryggen.

7 Slettebøvatnet

Slettebøvatnet er ca. 2,5 km langt og strekker seg fra Hafsøy og nordover til foten av Ramnefjellet, langs Rv. 42.

8 Eptavatnet naturreservat

  • Eptavatnet er kjernen i et våtmarksområde på hele 1364 dekar som ligger på grensen mellom Sokndal og Eigersund kommuner. Vi har ført det opp her under Sokndal.
  • Stedet er verdifullt både som hekkeplass for flere våtmarksarter og som overvintringslokalitet bl.a. for Sangsvaner.
  • Bestemmelser for området er regulert av Fylkesmannen i Rogaland.
Her er Ivar i gang med å ringmerke en Rørsanger på lokallagets tur til Hegrestad den 20. august 2000.

9 Hegrestad

Hegrestad er et mindre våtmarksområde mellom Hellvik og Egersund, like ved Rv. 44.

Etter avtale med en grunneier har Ivar Sleveland anlegg for ringmerking i området.

10 Fotlandsvatnet

  • Fotlandsvatnet ligger 25 m over havet, og det danner siste platå av Bjerkreimselvens løp før Fotlandsfossen like ovenfor Tengs. Vatnet strekker seg helt opp til kommunegrensen mellom Eigersund og Bjerkreim i en lengde på ca. 4 km.
  • Særlig viktig som overvintringslokalitet for svaner og ender. Opptil 150 sangsvaner er observert samtidig.
  • Bestemmelser for reservatet er regulert av Fylkesmannen i Rogaland.
Gådå

11 Gådå

Gådå er et lokalt kallenavn på Eigersundssiden av området der Eikjevatnet munner ut i Bjerkreimselven ved Tengesdal. Vatnet smalner inn det siste stykket før det når elven, og her finnes rikelig med rørsiv.

12 Tengesdal

Tengesdal er det sørligste tettstedet i Bjerkreim. Bjerkreimselven renner rolig forbi og munner ut i Fotlandsvatnet. Ved elvebredden er det mange bukter hvor svaner, ender, hegrer, etc. er vanlig å se. Gådå grenser inn mot Tengesdal.

13 Asheimsvatnet

Asheimsvatnet (184 m.o.h.) ligger langs veien mellom Vikeså og Ivesdal. Omgivelsene er en blanding av landbruksjord og løvskog, ved vannkanten er det en del siv. Vanligvis finnes her mye ender og svaner. Om vinteren er det alltid en åpen råk ved innløpet og utløpet av vatnet.

14 Hetlandskogen

Hetlandskogen ligger mellom Eikjevatnet (25 m.o.h.) og Forevatnet (118 m.o.h.). Området eies av Statsskog og er preget av mye bartrær. Toppmeis er ikke et uvanlig syn her.

15 Berseskogen

Berseskogen ligger ved Bersevatnet, like sør for Bjerkreim sentrum. Vatnet er 66 meter over havet. Området har urskogspreg med mye løvskog. Det er derfor rikelig med sangere, f. eks. bøksanger. Det går en turløype rundt hele vatnet, og de beste stedene for fuglekikking er derfor litt innover i skogen.