Rapport fra Ingve Birkeland i Antarktis

Publisert: Redaksjonen Søndag  28. januar 2001

(forskningsprosjekt vedr. Antarktispetrell)


E-post fra Svarthamaren (71°53´ S, 5°10´E), 28. januar 2001:

Jeg viser til mailen fra Gustav Steensland hvor han viser til innlegget i Dalane lokallag [les: Dalane Tidende, 27.11.00. GST].  Forstod det slik at han var interessert i å ha en liten notis på hjemmesiden til lokallaget om det jeg driver på med. Vet ikke helt hvor mye mer enn det som stod i lokalavisen dere trenger, men jeg kan komme med en kort oversikt.

Naturen her nede er mer storslagen enn jeg hadde forestilt meg. Været har stort sett vært veldig bra, med unntak i den mest hektiske arbeidsperioden da det var snøfall, vind og kaldt. Temperaturen ligger rundt 10-15 minus, men vi har registrert temperaturer ned til 35 minus.
 
Ja akkurat nå sitter jeg nede i Dronning Maud land og er midt oppi hekkesesongen til Antarktis petrellene, de fleste kyllingene er i ferd med å bli uavhengige dvs at begge foreldrene forlater ungen for å drive matsøk. Kolonien og stasjonen Tor hvor jeg har mitt virke  ligger ved Svarthamaren (71°53´ S, 5°10´E) som er en del av en fjellkjede som heter MÜHLIG-HOFMANNFJELLA.  Fuglene må fly 20 mil bare for å komme ut til iskanten, og de avlegger store avstander i sine matsøk turer. Det er krill som er hoveddietten, men blekksprut og fisk står også på menyen.

Det er en stor opplevelse og sitte i en koloni med så mye fugl ca 250000 hekkende par, men det er anslått at det er en plass mellom 500 tusen og en million fugler i kolonien i hekkeperioden som begynner i midten av november. Arts diversiteten her nede er ikke så veldig stor men vi har store mengder av dem som er her. De to andre artene vedsiden av Antarktis petrellen er Snø petrell (500- 1000 hekkende par) og Sørjo (ca 100 par). Alle de tre artene er noen artige skapninger her nede i isødet. Antarktis petrellene i sin store koloni lever i et "storby" miljø mens sørjoen hekker både under og over kolonien og bruker petrell kolonien som et supermarked hvor de finner maten sin! Snø petrellen lever et mer tilbaketrukkent liv, den hekker bortgjemt i fjellsprekker og ofte i større blokk områder. Den er en liten hissig kar men har en eleganse i lufta som fascinerer meg. Sørjoen har jeg et litt anstrengt forhold til, da den er en kløpper til å forsyne seg av sampelet mitt, men jeg tror at dersom det var den jeg skulle studere ville jeg nok hatt et bedre øye til denne spesielle rovfuglen. Når den setter i stup ned over kolonien er det nesten som et jetfly passerer en.

Hvorfor er jeg her nede? Dette er feltarbeidet mitt i forbindelse med hovedfaget mitt, jeg tar hovedfag innen økologi, hvor livshistorie strategier og atferds biologi står sentralt. Spesifikt så skal jeg se på hvorvidt fargen i nebbet brukes som et signal på kondisjon mellom de voksne fuglene, og mellom foreldre og kylling.  Får å måle dette  bruker jeg både en fargevifte med et stort antall fargenyanser, som jeg prøver å finne i nebbet. Ved siden av fargeviften bruker jeg optiske måleinstrumenter som vi håper skal gi mer nøyaktige og utfyllende målinger enn fargeviften. Jeg har tatt  store mengder målinger gjennom egg perioden, og nå unge perioden som det skal bli spennende å analysere når jeg kommer hjem. Det har til tider vært hektisk her nede, da spesielt ved klekkingen som er relativt synkronisert. Vi er så heldige å kunne jobbe med et stort utvalg , men arbeidsmengden øker jo også med størrelsen på utvalget.
Jeg er her sammen med tre andre biologer, forsker  ved NINA Torkel Tveraa, samt to andre hovedfagsstudenter. Den ene som også har hovedfags  feltarbeidet sitt her nede, mens den andre er med som feltassistent men har tidligere gjort en studie hvor han har sett på foreldre kondisjon knyttet til eggstørrelse  hos Havhest på Bjørnøya.
Kort fortalt studerer de tre andre sammenhengene mellom eggstørrelse, størrelse på unge, overlevelse og foreldrenes kondisjon knyttet til reproduktiv suksess knyttet til de foregående faktorene. De valgene foreldrene tar gjennom hele hekkeperioden står sentralt i alle studiene.
Ved siden av de spesifikke studiene er det også noen flerårige prosjekter som vi bidrar i. Det er tidligere lagt ut fire overvåkningsfelt for demografiske studier samt et rutesystem for bestandsovervåking.  Som dere sikkert skjønner har vi nok å gjøre og det er mange nyttige felterfaringer å hente.

Ja nå begynner oppholdet her nede å gå mot slutten, den femte februar kjører vi tilbake til Troll med snøscooter, hvor vi blir videre fløyet ut til Blue one som er  landingsområdet for flyet ut av isen. (Vist på dagsrevyen tidligere). Dersom værgudene er på vår side flyr vi ut av isen 9 februar.
Ja dere begynner vel å gjøre dere klar for nye ankomstider for våre kjære trekkfugler, jeg derimot ser frem til to varme uker i Sør-Afrika sammen med madamen!

Ha et innholdsrikt "fugle" år!
Hilsen
Ingve