Dalane Lokallag | BirdLife Norge

Følgende intervju stod i Falco nr. 2-2000, side 83-85, med tittelen "NOF'ere i fokus":

Navn: Jan Petter Leidland

Alder: 46

Bosted: Egersund

Yrke: Førstekonsulent Eigersund kommune

Når ble du interessert i fugl? Første gang i 1966/67 i forbindelse med det den gang meget populære NRK - programmet ”Naturmagasinet” med Sverre M. Fjeldstad. Litt utpå syttitallet dabbet beklageligvis interessen gradvis bort. Etter en meget lang dvale-tilstand begynte en forsiktig interesse på ny å utvikle seg gjennom første halvdel av nittiårene og fra 95/96 har fugleengasjementet på ny nådd gamle høyder.

Når ble du medlem i NOF? Opprinnelig i 1967 og så på ny i 1995.

Hvordan praktiserer du fugleinteressen din? For meg er fugleinteressen først og fremst kos, naturopplevelser, sosialt samvær og et ønske om å lære stadig mer om identifikasjon i felt. Jeg trives derfor veldig bra på tur til interessante fuglelokaliteter sammen med erfarne fuglekikkere. På den måten har jeg lært mye på kort tid og hatt det morsomt samtidig. I tillegg har de siste årene bydd på mange ”utrykninger” på leting etter sjeldne fugler mange steder rundt omkring i landet. Dette har gitt meg mange minneverdig og spenningsfylte opplevelser i tillegg til en utmerket kunnskap om norsk geografi.

Etterhvert håper jeg å engasjere meg noe mer i det en kan kalle mer seriøst fuglearbeid i en eller annen form. Så langt har dette blitt vanskeliggjort av alt for mange ulike fritidsinteresser og periodevis sterkt arbeidspress.

Hva er dine favorittlokaliteter?

Utsira, Lista, Pasvik og Gaulosen. Sistnevnte først og fremst fordi denne lokaliteten etter min mening er nær fullkommen for de som i likhet med undertegnede er opptatt av landsskapsestetikk. Bare noen fjerne kornsiloer i Buvika demper inntrykket av det perfekte landskap.

Hva er din favoritt fuglegruppe? Uten tvil uglene.

Hva er favorittfuglen din og hvorfor? Snøugle har etter min mening en egenartet magi ved seg der den svever rundt over endeløs tundra store deler av året. Den er uforutsigbar og har en helt spesiell skjønnhet over seg. Helt siden jeg uten hell var med og lette etter rugende snøugler på Hardangervidda i 1969 og 1972 har denne arten hatt spesialstatus hos meg. Synet av en snøhvit hann på Varangerhalvøya i juni 1997 var en av mine største fugleopplevelse

Hvor mange arter har du sett i Norge? 326 etter det nye klassifiseringssystemet.

Hvilke fem arter skulle du ønske å ha sett? Etter nylig å ha hatt gleden av å studere den nydelige rødhalsgåsen i Nord-Trøndelag har jeg egentlig fått med meg alle de artene som stod øverst på min private ønskeliste. Likevel er det ikke vanskelig å drømme litt og komponere følgende i uprioritert rekkefølge: Harlekinand i praktdrakt, blåstjert hann, blåkinnbieter, sibirtrost hann og rubinstrupe.

Hva er best og dårligst ved NOF? Jeg opplever vel egentlig at NOF totalt sett gjør en fin innsats som samlingspunkt for fugleinteresserte i betraktning av de meget begrensede ressursene organisasjonen råder over. Tidskriftet er nydelig produsert. I tillegg virker det som organisasjonen makter å håndtere enkelte store prosjekter på en imponerende måte. For eksempel vinteratlasprosjektet.

I de siste årene savner jeg en helhetlig og pågående miljøprofil fra NOFs side. Aldri har dette vært viktigere enn i dag. Aldri har det vært viktigere å utfordre og gjerne provosere ulike myndigheter som påvirker naturvernarbeidet. Den resignerte tonen som preger siste nummer av Vår Fuglefauna er definitivt ikke den rette veien å gå. Utfordringen må være å bli langt mer profesjonelle som organisasjon når det gjelder påvirkningsarbeid i saker der det er strid mellom vern og utbygging. Ett område NOF bør se nærmere på er forvaltningen av våre reservater og fuglefredningsområder. Her er det mye grums!

For øvrig tror jeg NOF bør bli flinkere til å prioritere langt bedre mellom alle sine ønskverdige prosjekter. Finn frem til de som oppleves som viktigst og sats 100% på disse. Jeg vil også oppfordre NOF til å se nærmere på mulighetene for å utvikle nærmere kontakt mellom det vitenskapelige miljøet og det såkalte kryssermiljøet.

Kryssere ser mye fugler på årsbasis og jeg er overbevist om at disse observasjonene på en langt bedre måte enn i dag kan komme til nytte gjennom tettere kontakt med de som forsker profesjonelt på fugleliv i Norge.

Hva mener du om møte- og ekskursjonsvirksomheten i NOF?Hvis jeg bedømmer denne ut fra lokallaget i Dalene er den beundringsverdig god. De møtene jeg deltar på har et variert og innholdsrikt program med spennende foredragsholdere. Hvert år tilbys i tillegg mange spennende ekskursjoner som inneholder noe for enhver smak. Oppmøtet har da også vært godt her i Dalane.

Hva mener du NOF bør satse mest på? Jeg viser her til det jeg har nevnt ovenfor under spørsmålet om hva som er best og dårligst ved NOF, I tillegg vil jeg også nevne at NOF med fordel kan satse mer på de som er opptatt av stoff om sjeldne fugler i Norge. Ikke minst fordi det virker som jakten på sjeldne fugler er noe som fenger en del ungdommer. Kanskje fordi denne virksomheten inneholder en del spenning og action for å bruke en forslitt klisje. I rekrutteringssammenheng tror jeg det finnes en del muligheter her for å utvikle tilknytning til en hobby som de fleste i utgangspunktet opplever som meget sær.

Hva mener du om Falco? Tidsskriftet er meget viktig som kontaktorgan for fugleinteresserte i Rogaland. Innholdet preges nok i dag for mye av ulike rapporter og redaksjonen synes å ha store problemer med å få tilgang til nok stoff. Kanskje kan det være inspirasjon å hente fra andre fylker. Her vil jeg for eksempel nevne Sør-Trøndelag som nå har et meget attraktivt tidsskrift.

Ellers kan jeg foreslå at Falco tar for seg de viktigste lokalitetene i Rogaland og fokuserer på fuglelivet her i tillegg til hvordan frednings- og vernebestemmelsene blir forvaltet. Kanskje kan et slikt arbeid med tiden resultere i en guide til gode fuglelokaliteter i Rogaland.

I et litt større perspektiv er det bekymringsfullt at det store fuglefylket Rogaland mangler et større arbeid, gjerne et praktverk, som virkelig kunne yte dette spennende temaet rettferdighet.

Har du andre interesser og hvilke? Fotball med engelsk fotball og Arsenal som det helt store, sjakk, krokket, litteratur og kvalitetsfilm er de viktigste.

Din største opplevelse med fugl? Jeg tror det må være en vinterhelg i Pasvik i mars 1997 sammen med John Grønning da vi kunne nyte synet av hele 5 forskjellige lappugler på ulike lokaliteter. Det var uforglemmelig å bevege seg mellom disse fjærbamsene i vinterlandskapet i Pasvik. 3 haukugler, konglebit, lappmeis og lavskrike i det samme miljøet gjorde ikke opplevelsen mindre.

Til slutt, har du et skrekkscenario? Kanskje ett som er meget ferskt og definitivt fra virkeligheten. Scenen utspiller seg langt ute i Nordlands skjærgård, sørvest liten kuling driver inn fra Norskehavet med iskaldt høljregn på grensen til sludd. Etter 14 timer på reisefot sprer erkjennelsen seg blant fire håpefulle sjeldenhetsjegere; ingen ringnebbdykker å se, bare den uendelig tomhet.

Hvem sa at fugleinteressen først og fremst er kos?