Kvinnen i hans liv!
Når du ser en mann som faller i tanker,
Og blir fjern med et drømmende blikk.
Da er det nok til henne tankene vanker,
Og du kjenner et lite misunnelig stikk.
Hennes navn blir nevnt med kjærlig stemme,
Savnet til henne tærer ham nesten opp.
For hun gir ham noe han aldri kan glemme,
Det kribler og klør i hans lengtende kropp.
Ved gjensynet av denne yndige viv,
Blir mannen sprek som en småkåt fole.
Og han småløper bort mot kvinnen i sitt liv,
Der hun tålmodig venter i sin fotside kjole.
Hun står der høyreist med hevet hode,
Selv i motvind holder hun seg rank.
Hun lokker menn med den urgamle metode:
Hennes kropp er smekter, veldreid og slank.
Vinden kjærtegner stadig hennes hud,
Og solen slikker henne som en bie slikker honning.
Om kvelden kler hun seg i sin nydeligste skrud,
Før hun igjen blir nattens vakreste dronning.
De har delt dager og netter sammen,
Hos forsmådde hustruer har hun sådd splid.
Men aldri slukner den hete flammen,
Og hun blunker til ham i evig tid.
Han elsker henne av mange grunner,
Hun frister ham og gjør ham litt yr.
Så er det rart vi damer misunner,
Denne mektige "kvinnen", kalt Eigerøy Fyr.
Gunnvor B. Krone, april 2001