Dalane Lokallag | BirdLife Norge

Følgende portrettintervju stod i Falco, nr. 3-2000, s. 139-140:

NOF-ere i fokus.

Navn: Leif Arne Lien.

Alder: 46 år.

Bosted: [Årstadfjellveien], Egersund.

Yrke: Kulturarbeider

Når ble du interessert i fugler?

Jeg har alltid vært opptatt av natur og fauna, og omkring -67 kjøpte jeg " Europas fugler" og hengte opp fuglekasser sammen med noen sjeldne likesinnede i Egersund.  Kikkert hadde vi alltid tilgjengelig hjemme.

Når ble du medlem i NOF?

Fra 1967 til midten av -70 tallet var min første periode.  Flytting, reproduksjon o.s.v. førte til at "Europas fugler" samlet støv noen år, men den ble aldri glemt.  Vel etablert i Egersund igjen ble jeg endelig fanget opp av det aktive og koselige lokal-laget i begynnelsen av -90 åra.

Hvordan praktiserer du fugleinteressen din?

Min sønn, Daniel, som på det tidspunktet var en ivrig ornitolog i førskolealder, var en fantastisk inspirasjonskilde til min
"modne" fugleinteresse.  Å følge med barnets utrolige evne til å tilegne seg faglig lærdom så vel som dyktighet i felt, var svært fascinerende. Jeg liker å gå turer med kikkerten om halsen, - så vel  dagsturer i Dalane-terrenget som turer med telt, for eksempel på Hardangervidda, og setter pris på mer eller mindre tilfeldige observasjoner som dette medfører. På Eigerøy fyr trives jeg med sjøfugl-trekk og teleskop.  Jeg liker å delta under låvesvalefangsten i Gådå og ikke minst liker jeg turer til gamle Jæren.  Beskjeden utrykking til større eller mindre "bomber" i overkommelig nærhet er jeg heller ikke fremmed for. Jeg deltar trofast i Norsk hekkefugl-taksering, samt Hagefugl-tellinga og jeg gjør stundom litt innsats i diverse prosjekter. Fugleinteressen er med på å gjøre den generelle naturopplevelsen til noe spesielt.  Som raffinert krydder på en i og for seg velsmakende og velkomponert matrett!

Hva er dine favorittlokaliteter og hvorfor?

Jeg trives svært godt på Eigerøy fyr, uansett vær eller årstid.  Jæren er ikke til å komme forbi, - vi kan for eksempel zoome inn på Søylandsvatnet en stille kveld i mai/juni eller videre nordover til Harvelandsvatnet samme kveld.  Magiske Utsira ønsker jeg alltid å komme tilbake til.

Hva er din (e) favoritt fuglegruppe (r)?

Etter å ha tenkt meg om skriver jeg  ande- og hønsefugler.  Jeg har for øvrig tam- former av begge grupper hjemme i hagen.

Hva er favorittfuglen din og hvorfor?

Når jeg er ute på sjøen og fisker en vinterdag  og plutselig en liten tillitsfull plugg av en alkekonge dukker opp like ved båten, er det min favoritt.  Om våren når stæren synger seg til ekstase, er det min favoritt, og når jeg en sjelden gang observerer en hubro, er det min favorittfugl.

Hvor mange fuglearter har du sett?

I min gamle, gode "Europas fugler" kan jeg til sammen telle 276 kryss.

Hvilke 5 arter skulle du ønsket å ha sett?

Aller først, slagugle og lappugle, som for meg har en trollsk aura om seg.  Jerpe, glente og vepsevåk skulle vel være overkommelige ønsker.

Hva er best og dårligst ved NOF og hva bør en satse mer på?

Her vil jeg først henvise til J.P. Leidlands betraktninger i Falco nr.2 2000. Jeg opplever miljøet i Rogaland romslig og positivt.  Det er bra og viktig at "søndags-ornitolger" kan gå side om side med de drevne karene og det er godt å kunne få hjelp til å styre kikkerter og teleskop mot "godbiten" som går på et jorde ved Orreosen eller i fjæresteinene på Revtangen. Om mulig burde NOF satse mer på å markedsføre seg overfor vanlige fuglevenner.  Her burde det være plass både for fag-mannen og for han ( og særlig henne! ) som hver vår fryder seg over å se "den samme rødstrupa" hoppe rundt i grønnsakshagen.

Hva mener du om møte- og ekskursjonsvirksomheten i NOF?

Møteaktivitet og ekskursjoner i Dalane lokal-lag, som jeg hovedsakelig er kjent med, holder god standard. Vi har hatt mange svært gode lysbilde-foredrag og vellykkede turer. De "store" fylkesavdelings-turene har kanskje haltet litt de siste årene.

Hva mener du om FALCO?

Det er et viktig "møtested" for våre medlemmer og jeg ser fram til hvert nytt nummer.  Mange sitter nok med stoff som godt kunne vært presentert i bladet og her er et bidrag fra meg!

Din største opplevelse med fugl?

Fra min grønne ungdoms fugleliv står  hærfuglen,-vi fuglegutta anno 1971 plutselig oppdaget en vakker mai-morgen på et jorde på Øygrei i Eigersund,-  i en strålende glans. Fra 90-tallet har jeg en mengde flotte opplevelser, men jeg velger en liten historie fra Hardangervidda tidlig sommer -98.  Etter en heller grå og fuktig dag hadde familien satt opp teltet i nærheten av Tinnhølen og en velsignet kveldsol  la et varmende lys over leiren.  Med ett høres den karakteristiske lyden av spillende dobbeltbekkasiner. Det viser seg at vi har reist teltet like ved spillplassen og dobbeltbekkasin er hva Daniel og jeg har snakket om på hele turen og likeså året før da vi vandret i de samme traktene uten å finne den spennende fuglen. Vi ser 4-5 bekkasiner, men det må utvilsomt være flere og utpå natten sovner vi til de merkelige sildrelydene som synes å komme fra alle kanter.

Det er noe eget spennende med kvelds- og nattlige  opplevelser.  Det kunne vært fristende å nevne en natt i Østfold med nattravner i hovedrollen, og om det var tillatt å bevege seg inn i Sverige til en sommerkveld ved Hornborgasjøen hadde det handlet om rørdrum, svarthalsdykker, nattergal, trostesanger og trane.

Har du andre interesser og hvilke?

Foruten en utvidet natur og frilufts interesse, liker jeg det jeg oppfatter som god kunst,- bildene kunst så vel som litteratur og musikk.  Jeg kan og hygge meg med blyant og pensel.

Til slutt, har du et skrekkscenario?

Åpen dag på fugle-stasjonen på Fyret med demonstrasjon av ringmerking for publikum, bestemødre så vel som sarte, små barnesjeler, - og vi finner død eller skadet fugl i nettet.  Jeg minnes engang jeg i hui og hast plukket ut en død svarttrost og skjulte den like før de unge fugle-entusiaster  dukket opp! Men skrekkscenario er dog et svært sterkt uttrykk!!