Hilsen fra Sør-Afrika 2001

Publisert: Leif Arne Lien Wednesday   7. November 2001

Tidlig søndag morgen, 7. oktober 2001, ankom vi Johannesburg for å besøke vår gode venn, Line Eldring, som leder FAFO`s Sør-Afrika kontor samme sted, og ellers oppleve kultur og storbyliv, og ikke minst natur, fugler og dyr i dette spennende landet i magiske Afrika. Mette, Daniel og jeghadde 14-dagers ferie, og foruten Johannesburg, Pretoria og nærliggende naturområder, hadde vi planlagt fire dager i Kruger nasjonalpark. (Her er link til et oversiktskart).

Vi oppdaget ganske fort at Sør-Afrika er et fantastisk land for ornitologi-interesserte. Overalt der vi kom var det stadig nye arter å observere, enten det var på tur i Soweto eller fra verandaen hjemme i Bompas Road. Newman`s BIRDS of Southern Africa så snart ut som en velbrukt, flere år gammel felthåndbok!

Det første vi ga oss i kast med var fuglene i vår kjære vertinnes hage. Her var vevere, en rekke forskjellige duer, lourier, troster, musefugler, bulbul, indisk myna, barbet, hærfugl og ikke å forglemme den bråkete og brautende hadeda-ibisen! …o.s.v.

Daniel og jeg følte absolutt ingen trang til å legge oss nedpå og hvile ut etter en lang flyreise! Det var full vår på disse breddegrader og flere fugler hekket i hagen.

Tre av dagene i Johannesburg benyttet vi den hyggelige og særdeles rimelige guiden, Dennis Le Roux, og han kjørte oss til ønskede fugle- og naturområder i overkommelig nærhet. Den gode Dennis er også en utmerket grill-kokk, og han vartet opp med biff, og ikke å forglemme selve nasjonalpølsa, Boerwurst!

Jeg kan ikke komme for mye inn på alle artene vi etter hvert registrerte, men nevner vår første kjempeisfugl, som vi kunne studere mens den fanget en liten skillpadde ved Treehaven Waterfowlstrust. Samme sted har de en stor samling av verdens ender, som vi gjerne ville studere nærmere, og det viste seg at det ellers var et rikt fugleliv i området. For meg som i mange år har hatt perlehøns hjemme i hagen, var det hyggelig å møte fuglene i sitt opprinnelige miljø, enten det var langs vegkanter, i parker eller i bush- og savannelandskap. En iøynefallende fargeklatt som hekket i sivskogen i Delta Park, var den røde Bishop.

I Pretoria hadde vi et lengre opphold ved Austin Robert Bird Sanctuary, der det var bygget utmerkete skjul, og hvor det var godt med vannfugler og vevere. Området er særlig kjent for sine blå traner, Sør-Afrikas nasjonalfugl, og vi kunne riktig nyte synet av to av disse vakre fuglene, - men de var så til de grader tamme at vi ikke fikk følelse av at det var ville fugler vi skuet. I Pretoria er det også et naturhistorisk museum, som særlig skulle ha interesse for ornitologer. Her i hovedstaden er det også et mindre naturreservat, Groenkloof, hvor en kan se forskjellige dyr, om enn ikke de store rovdyr, og godt med fugler.Mens vi spiste Boerwurst observerte vi vår første svarthodepirol.

Vi kjørte i Lines bil til Kruger Nasjonalpark og tilbrakte fire dager i eventyrlige omgivelser med utgangspunkt i campen, Lower Sabie. Nær Sabie-elva var det et svært rikt dyre- og fugleliv. Vi kunne fornøyde loggføre ”the big five” (løve, leopard, elefant, neshorn og afrikansk bøffel) allerede første dagen!

Stoppet vi for å se nærmere på en antilope, bavian, løve o.s.v. dukket det alltid opp nye spennende fuglearter samtidig.Nær leiren ligger Sunset Dam, et paradisisk vannhull der flodhester og krokodiller koser seg, og antiloper, vortesvin m.m. kommer for å drikke og gresse, og hvor det yrer av fugleliv.Storker, heigrer, isfugler, vevere, bladhøns og med alltid ei African Fisheagle i treet med alle bøffelvever-reirene. Sunset Dam kan aldri glemmes!

I selve den koselige leiren var der også et yrende fugleliv, og her gikk det an å komme på virkelig nært hold av glansstær, vevere, Crested Barbet, Hornbills og bietere.Vi hadde også utmerket utsikt til elva og hva den kunne varte opp med av fugler og dyr!

Stein Byrkjeland hadde anbefalt nettopp Lower Sabie, og videre hadde han foreslått at vi tok veien om Carolina og Ermelo på vår veg tilbake mot Johannesburg dersom vi var interessert i våtmarksfugler. Vi er svært takknemlige for disse gode tips!

Regntiden var ikke satt inn ennå, så i disse områdene var store konsentrasjoner av fugl samlet i forholdsvis små og oversiktlige dammer og mudderbanker. Daniel kunne begeistret konstatere en rekke nye ender, skjestork, avosett, stylteløper, flamingo, terner og en rekke kjente og heimlige vadere.Her så vi også den stilige langhalede enken, som var i fullt vårspill over slettene, og et par dager senere kunne vi se enkene sveve over gressbakkene i Suikerbosrand Naturreservat, som vi besøkte sammen med Dennis.

Dette reservatet, like sør for Johannesburg, ligger i et slags fjell- og heilandskap tett opp mot 2000 m over havet.Her så vi antiloper som ikke var å se i Kruger, og fremdeles nye fugler ved hver en stopp.Herfra kan jeg nevne flekket triel, Yellow Rumped Widdow, Fiscal fluesnapper, Malachite solfugl og flere steinskvetter.

Da Daniel og jeg ved feriens ubønnhørlige slutt kunne bokføre over 160 identifiserte fuglearter på denne mangfoldige reisen, som handlet om meget mer enn fugler, var vi godt tilfredse da vi lente oss tilbake i flysetene og klargjorde oss for mørketiden der hjemme!

Det ble fotografert mye under Afrika-oppholdet, og utpå nyåret kan vi regne med en liten lysbilde-safari i Dalane lokallag.

Leif Arne, Egersund, november 2001