Dalane Lokallag | BirdLife Norge

Fredag 2. november 2001 feiret vi at lokallaget har vært i aktivitet i 15 år. Et raskt tilbakeblikk forteller at et forberedende møte ble avholdt hos Roald Lomeland den 16. november 1985. Selve stiftelsesmøtet fant sted på Husabø Ungdomsskole den 15. januar 1986, med omtrent 50 frammøtte.

Dagen før jubileumsfesten, altså den 1. november 2001, hadde det vært ordinært møte i lokallaget på Soknatun. Flere av medlemmene hadde da med seg både vellagrede og ferske lysbilder, og slik ble det en skikkelig mimrekveld. Som seg hør og bør en forening av fugleinteresserte, var bildene en passe blanding av både fugler og deres venner i lokallaget.

Jubileumsfesten gikk av stabelen i (for anledningen?) luktfrie og smukt maritime lokaler i velferdsbygget til Egersund Sildoljefabrikk, bestilt og ordnet av vår sekretær Johan Tore Rødland (han har sitt daglige arbeid ved fabrikken, bl.a. som "ansvarlig for sildaloktå"). I alt 27 påmeldte i feststas uten kikkert og teleskop inntok et deluxe koldtbord med noko attåt, og deretter kaffe/te med medbrakte hjemmebakte kaker, laget av flere medlemmers bedre halvdeler, som viser at de er vennligsinnede overfor den andre halvdels fugleinteresse i tide og utide.

Her er noen inntrykk fra festens gang:

Etter at Gunnvor Bodil Krone hadde tatt det siste overblikk over oppdekningen, godt assistert av Johan Tore, ønsket hun og Ivar Sleveland velkommen til bords. Ivar, vår uutrettelige leder gjennom alle de 15 år, holdt en kort tale til lokallagets ære. Han hadde bare så vidt fått satt seg da Leif Arne Lien reiste seg besluttsomt, fant en medbrakt vakker blomsterbukett og overrakte den til Ivar. På vegne av alle medlemmene takket Leif Arne for Ivars trofaste innsats, med godt håp om at han får vedvarende støtte som lederkandidat av nåværende og kommende valgkomiteer. Det ble heller ikke lagt skjul på den støtte og inspirasjon Ivar har fått fra sin Gunnvor.

Det vanket mange gode historier og lengre og kortere taler ved bordet. Egil Omdals beretning om den syngende bag vakte stor munterhet. I korte trekk gikk det hele ut på at han og kona var på vei tilbake fra den sedvanlige sommerferien i Trøndelag, der kona kommer fra. Ved ankomst på Sola flyplass gikk Egil for å hente bilen mens kona ventet på bagasjen. Egils innholdsrike bag med fangstnett og ringmerkingsutstyr skjulte også en kassettspiller, og ved en tilfeldighet ble den satt i gang etter et sammenstøt på transportbåndet for bagasjen. En meget frimodig og høytsyngende gransanger ga til kjenne sine strofer for alle i ankomsthallen. Bagen var forsvarlig låst, og gransangeren var ikke til å stoppe. Egils frue måtte under full oppmerksomhet ta den syngende bagen med seg på vei ut til bilen. Etter sigende var det heller stille og lite sang i Omdals bil et godt stykke på veien hjem til Sokndal .....

Roald Lomeland hadde nok ikke menyen i tankene da han midt under koldtbordet trakk fram en medbrakt (kald!) hakkespett. I innpakningspapiret kom det tilsynelatende fram en flaggspett, men det var noe med tegningene på fjørdrakten som ikke stemte helt. Og det var dette problem Roald ønsket å dele med de andre tilstedeværende. Ingen av våre erfarne ornitologer var i stand til å foreta en sikker artsbestemmelse. Roald strakte ut vingene og pekte både foran og bak på fuglen, til samtalen etter hvert dreide seg inn på de hygieniske aspekter. Mon tro om hakkespetten hadde miltbrann eller annet bakterielt muffens på seg? Så vidt vites skulle John Grønning ta den med seg hjem for en grundig sjekk på basis av ornitologiske oppslagsverk.

Så tok Gunnvor et initiativ. Med utgangspunkt i det hun selv visste om lokallagets historie, skulle vi nå sammen gjøre noe som aldri tidligere hadde vært forsøkt, nemlig synge sammen! Til melodien "Bamsens fødselsdag" hadde hun skrevet følgende tekst, som ble sunget av full hals:

Etter at koldtbordet var det tid for drøs i avslappet atmosfære. Det vanket som nevnt kaffe, te og kaker, og ordet ble gitt fritt for ytterligere minnerike historier og glimt fra lokallagets historie og medlemmenes opplevelser. Vi fikk høre mangt og mye fra både høyt og lavt der fugler er å finne eller burde finnes. I motsetning til på 10-års festen for Eigerøy Fuglestasjon holdt Jan Petter Leidland denne gang ingen tale. Han hadde nemlig annet i tankene, må vite. En markpiplerke var blitt observert på Jomfruland de siste 4 dagene, og ved 22-tiden forlot Jan Petter festen for å få seg litt søvn. Sammen med noen andre "kryssere" fra Rogaland skulle han med bil til Kragerø neste dags morgen kl. 0130, i håp om at den "spesse" piplerken ville være samarbeidsvillig nok til fortsatt å være på plass når de kom fram med skyssbåten til Jomfruland. (I skrivende stund er resultatet ikke kjent...).

Mye mer kunne vært nevnt. Alt i alt: en vellykket jubileumsfest med innhold og fasong en fuglevernforening verdig.

Gustav Steensland,

Hellvik, 10. november 2001.

PS: På lokallagets julemøtet 6. desember ble følgende fortalt: "Markpiplerken" på Jomfruland viste seg å være en tartarpiplerke, som verken var nytt kryss eller nytt årskryss for Jan Petter. Men, det hadde vært en fin tur en tidlig morgen ....  DS.