Ringmerking av fugl i Dalane

En presentasjon basert på en skolestil levert 10. mars 2001 av Harald Steensland, 9. klasse Hellvik skole.

1 Innledning

1.1 Formål

Da jeg fikk denne stiloppgaven, bestemte jeg meg for å skrive noe om en av mine interesser, nemlig fugler. Selv om jeg ikke selv driver med ringmerking, så er det likevel et viktig område innen ornitologien (læren om fuglene). Ringmerking vil si å feste et merke på en fanget fugl. Vanligvis er det snakk om en ring av lettmetall som settes på ett av fuglens bein. Større fugl som svaner o.l. får gjerne en ring rundt halsen. I sammenheng med ringmerking er kunnskap om fuglenes anatomi av stor betydning, og det det gjelder å være nøye med rapportering.

1.2 Metode

Den viktigste framgangsmåten blir å vise til trykte kilder, men jeg vil også bruke mine egne kunnskaper. Disse kunnskapene har jeg skaffet meg som medlem i Norsk Ornitologisk Forening (NOF), Dalane Lokallag, siden våren 1996.

1.3 Kilder

De viktigste kildene til ringmerking av fugl i Dalane er rapporter fra ringmerkere i området. Andre kilder angående ringmerking vil være bøker om emnet, samt informasjon på internett. Når det gjelder mine egne kunnskaper benytter jeg meg av mine feltnotater.

En oversikt over benyttede kilder finnes helt til slutt i dette dokumentet.

2 Regler og prinsipper for ringmerking

2.1 Retningslinjer for ringmerkere

For det første må alle ringmerkere ha godkjenning, dvs. en såkalt ringmerkingslisens (se Barth 1980). "Det finnes to typer generelle lisenser - A-lisens og B-lisens. En merker med A-lisens (A-merker) kan merke alle arter og bruke alle lovlige fangstredskaper [...]. En merker med B-lisens kan merke reirunger av alle arter som ikke krever spesiell lisens, eller står på forbudsliste utarbeidet av Ringmerkingssentralen." (Runde 1991:19)

2.2 Prinsipper

De grunnleggende målene med ringmerking er bl. a. (se Steensland 2001):

  • å kartlegge fuglenes vinteroppholdssted
  • å kartlegge trekkruter og rasteplasser på trekket
  • å kartlegge varigheten av fugletrekket
  • å finne hvilke arter som delvis er trekkfugler, og om det er noen individer fra en bestand som trekker hvert år mens resten blir tilbake, eller om noen individer trekker i noen år og blir tilbake i andre år
  • å undersøke ungfuglenes spredning og hvilken rolle dette spiller for koloniseringen av nye områder
  • å finne ut forventet og maksimal levealder
  • å kartlegge endringer av trekkmønstre, levealder eller dødsårsaker

2.3 Utstyr og teknikker

Generell ringmerking foregår på to måter. Den første måten er å finne utklekkede fugleunger i reir som ligger enten i trær, på bakken, eller i fuglekasser. Slik ringmerking kalles merking av pullus. (Pullus er latin og betyr ungt dyr. Begrepet brukes særlig om fugleunger). Den andre måten går ut på å fange fugler f. eks. ved å sette opp nett. Nettet er laget av en tråd som varierer i farge og tykkelse alt etter hvilken årstid og type fugl en vil fange. Følgende nettyper finnes: småfuglnett (maskevidde 16 mm), uglenett (maskevidde 30 mm), vadernett (maskevidde 19 mm), og hvite nett (maskevidde 16 mm).

Etter at fuglen er blitt viklet ut av nettet, legges den i en tøypose slik at den kan tas med dit hvor registrering og ringmerking foregår. Ringmerkeren finner en ring som passer til fuglens beintykkelse og klemmer denne forsiktig på plass med en spesialtang. "Under normale forhold er det aldri konstatert at korrekt drevet ringmerking har skadd fuglene" (Barth 1980). Fuglen settes fri så fort som mulig etter at all informasjon i loggen har blitt notert.

2.4 Rapportering

I Norge skal all ringmerking rapporteres til en sentral. Siden 1914 da ringmerking begynte i Norge, har det vært flere sentraler. "Da sentralen i Oslo ble avviklet, ble alle arkiver overført til Stavanger, og fra 1. januar 1987 har Stavanger Museum vært den eneste sentralen i Norge. Over 5.000.000 har blitt merket i Norge" (Runde 1991:11).

2.4.1 Egenmerkede fugler

Når en fugl blir ringmerket, så fører ringmerkeren en logg på et skjema. Loggen inneholder bl. a. dato, sted, ringnummer, artsnavn, alder, eventuelle merknader og ringmerkerens navn. Ved jevne mellomrom blir loggen sendt inn til Stavanger Museum.

2.4.2 Gjenfunn

Ved funn eller fangst av en fugl med ring skal melding sendes til Stavanger Museum. Sentralen der sørger for at opprinnelig ringmerker får beskjed. Hvis det dreier seg om en fugl merket i utlandet, sendes en slik beskjed via den ringmerkingssentralen som står på ringen. På denne måten får også norske ringmerkere melding om fugler gjenfunnet i andre land. Her er et eksempel. For kort tid siden kom følgende e-post til Dalane Lokallag: "Hei, var på spasertur i dag og fant en ringmerket, død knoppsvane her i Lillesand. Derfor sender jeg dere denne mailen for å få vite hvor jeg skal henvende meg.....kunne ikke få av ringen, men den var merket: MUSEUM STAVANGER NORWAY 112667. Håper å høre fra dere" (Jakobsen 2001). Av en av lokallagets erfarne ringmerkere, Johan Tore Rødland, fikk hun beskjed om å sende inn ringnummeret og selve ringen (hvis mulig) til Stavanger Museum.

3 Historikk

Ringmerking er ikke en norsk oppfinnelse. "I 1901 ble den første ringmerkede fugl funnet i Norge. Den var fra Danmark, som i 1899 var pionerlandet på dette området. I Norge startet organisert ringmerking i 1914" (Barth 1980).

3.1 Begynnelsen i Dalane

Ringmerking i Dalane har foregått i mange år, men det er usikkert hva tid folk begynte å ringmerke. Bjørn Erik Paulsen har hørt om at ringmerking var i gang allerede før 2. verdenskrig, bl. a. av gråhegre-pulli i Nodlandsvatnet. Jostein Grastveit og Jostein Omdal, begge fra Sokndal, merket fugl så tidlig som i begynnelsen av 1950-årene.

3.2 Sokndal Ringmerkingsgruppe

Sokndal Ringmerkingsgruppe (Sokndal RG) ble dannet i 1981, og i 1991 så begynte de også å ringmerke på Eigerøy Fuglestasjon, like ved Eigerøy fyr. Siden begynnelsen har det blitt merket 167 forskjellige fuglearter, til sammen 156622 individer. Løvsanger er den arten som har blitt ringmerket flest ganger, totalt 21610 individer. Av disse ble 1367 merket i år 2000, fordelt på 26 pullus og 1341 fullvoksne, derav 24 på Eigerøy Fuglestasjon (se Paulsen 2001).

4 Ringmerking i Dalane nå for tiden

Sokndal RG står for det meste av ringmerkingen i Dalane. Gruppen består av ni medlemmer og alle har ringmerkingslisens. Fem av dem er fra Sokndal, tre fra Eigersund og en fra Bjerkreim. Det er derfor ikke nødvendigvis bare personer fra Sokndal som er med.

4.1 Generell ringmerking

Ringmerkingen av pullus og andre fangede fugler foregår for det meste i våtmarksområder, ved foringsplasser og i hager i Bjerkreim, Eigersund og Sokndal. Av våtmarksområder kan nevnes Gådå (Tengesdal), Mønstermyr og Hegrestad. Mye ringmerking skjer også på Eigerøy Fuglestasjon, hvor det f. eks. i 1999 var ringmerket fugler 8 dager om våren og 10 dager om høsten. Grunnen til at det ikke ringmerkes noe særlig om vinteren er fordi det kan bli for kaldt for fuglene å henge i nettet selv en liten stund.

4.2 Spesielle prosjekter

Ringmerking av låvesvaler (Hirundo rustica) er et av prosjektene nå for tiden. Låvesvalene ringmerkes både som pullus og som voksne fugler. Dette er en del av et internasjonalt prosjekt. Gjennom et samarbeid mellom Sør-Afrika og Norge får en kontroller over låvesvaler ringmerket i Norge mens de er på sin overvintringsplass. Det er også gjort gjenfunn av låvesvaler som er ringmerket i Sør-Afrika.

Andre prosjekter er pullusmerking av kattugle (Strix aluco), vendehals (Jynx torquilla), og fossekall (Cinclus cinclus). Ivar Sleveland er en ivrig merker av fossekall. For å klare og ringmerke ungene, må han ofte ta seg fram på litt utilgjengelige steder ved elver og bekker. Her setter han også opp kasser. Disse blir gjerne plassert under broer, og andre steder hvor det er typisk å finne fossekall (se Sleveland 2000).

5 Spesielle ringmerkingshendelser

5.1 Gjenfunn av låvesvaler i Sør-Afrika

På stedet Linga Longa ved byen Bloemfontein har en funnet låvesvaler merket i Dalane. Låvesvalen med ring "H994508 ble ringmerket av Ivar Sleveland ved Tengesdal, Bjerkreim 19.9.1999. Den ble kontrollert av norske ringmerkere i Bloemfontein 155 dager seinere" (Byrkjeland og Grastveit 2000:40). Da hadde den fløyet 9922 km. 2 låvesvaler ringmerket av Johan Tore Rødland samme sted ble også funnet igjen i Bloemfontein.

5.2 Ringmerking av havsvale på Stapnes

Den 6. august 2000 ringte Ivar Sleveland og spurte om far og jeg ville være med til Stapnes og ringmerke havsvaler (Hydrobates pelagicus). Havsvale er en fugl som tilhører gruppen stormfugler (procellariiformes). Det typiske for disse fuglene er at de lever hele sitt liv på havet, bortsett fra når de hekker, dvs. når de legger egg. Havsvalen hekker bl. a. i Nord-Atlanteren, og den forekommer langs det meste av norskekysten (se Svensson et. al. 1991:20).

Da vi kom fram til Stapnes, var det allerede mørkt. Vi strevde litt for å finne Ivar, som hadde rigget til et fangstnett på svabergene. Han hadde også med en kassettspiller som spilte av lyden av en havsvale. Dette skulle lokke til seg havsvaler i nattemørket. Etter flere timers venting bestemte vi oss for å gå hjem fordi klokken var 2 på natten og fordi det ennå ikke hadde kommet noen havsvaler. Da vi hadde kommet et lite stykke på veien hørte vi Ivar som ropte. Det hadde nettopp fløyet en havsvale i nettet. Vi dro tilbake og fikk sett på fuglen og tatt noen bilder.

6 Sammendrag

Som vi har sett, så har ringmerking foregått i over 50 år i Dalane. Gjennomsnittlig antall fugler ringmerket av Sokndal Ringmerkingsgruppe de siste 10 årene er fordoblet i forhold til 1980-årene. Det er enda stor interesse for ringmerking blant mange, og jeg tror ringmerking er noe som vil fortsette i lang tid fremover. Dette forutsetter at yngre medlemmer i Norsk Ornitologisk Forening blir opplært i ringmerking.

Kilder:

  • Barth, Edvard Kaurin. 1980. Ringmerking. I Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, bind 10:34. Oslo: Kunnskapsforlaget.
  • Byrkjeland, Stein og Ingvar Grastveit. 2000. Den norske sovebyen i Bloemfontein. Vår Fuglefauna 23, nr. 1:38-40.
  • Jakobsen, Sigrun. 2001. E-post: Død knoppsvane. Lillesand.
  • Paulsen, Bjørn Erik. 2001. Totalliste fra Sokndal RG 1981-2000. Sokndal: Sokndal Ringmerkingsgruppe.
  • Runde, Olav. 1999. Moderne ringmerking 100 år. I Stavanger Museum: Årbok 1998, Arvid Sandal og Olav Runde, red., 108:5-38. Stavanger: Stavanger Museum.
  • Runde, Olav J., red. 1991. Ringmerkerens Håndbok. Stavanger: Stavanger Museum.
  • Sleveland, Ivar. 2000. Spennende med fossekallkasser!! Falco 29, nr. 3:105-107.
  • Steensland, Gustav. 2001. Ringmerking. I Dalane Lokallags hjemmeside.
  • Svensson, Lars, Peter J. Grant, Killian Mullarney, og Dan Zetterström. 1999. Gyldendals Store Fugleguide: Europas og middelhavsområdets fugler i felt. Oversatt av Jostein Sandvik og Per Ole Syvertsen. Oslo: Gyldendal Fakta.