Orreleik ved morgengry

Publisert: Harald og Gustav Steensland Søndag  24. april 2005

Med Steinar Grøsfjell som tilrettelegger og veiviser ble dagens tur til heien vest for Heskestad en flott opplevelse. Se rapport med Haralds fotos.

Som avtalt satte vi hverandre stevne på Gruset ved innkjørselen til Eigersund i dag morges kl. 0400. Med klarvær og nesten vindstille forhold lå alt til rette for en fin ekskursjon. Følgende var deltakere: Steinar Grøsfjell, Svein Fossmark, Leif Arne Lien, Petter Weido Larsen, Ivar Sleveland, Oddbjørn Vervik (fra Sandnes), Harald Steensland og Gustav Steensland.

Litt over halv fem var vi framme og parkerte langs veien, et lite stykke vest for Heskestad. En bratt skrent ble forsert, og da kom vi opp til et utsiktspunkt med en frossen myr foran oss. Her hadde Steinar og Svein gjort klar et stort kamuflasjenett fredag kveld, og vi krøp de siste metrene fram til nettet. Orrfuglene hørtes godt, men det var for mørkt til å se godt til å begynne med. Men det varte ikke lenge før vi så noen hvite haler bevege seg ute på myren, og etter hver talte vi 7-8 orrhaner samt en orrhøne. I korte perioder var det frisk og flaksende aktivitet.

Med sine karakteristiske lyder laget orrhanene en særpreget morgenkonsert, noen fra bakken, noen fra store steiner og noen fra tretoppene i nærheten. Muse stille (bortsett fra litt hosting innimellom) og temmelig kalde (det var omkring null grader) satt vi der og observerte med kikkert, teleskop og kamera klar. Selv om vi måtte betrakte og fotografere gjennom kamuflasjenettet, fikk vi svært godt inntrykk av det som skjedde. 

Da det etter hvert lysnet av dag og solen gikk opp i øst, ble nok orrfuglene oppmerksomme på oss og de var ikke lenger så villige til å lande på myren.

Etter et par timer måtte vi forbedre vår blodsirkulasjon og røre på oss. Da var også orrfuglene trukket lenger opp i skogkanten.

Kamuflasjenettet ble så tatt ned, og vi spiste nistematen. På vei ned til bilene hørte vi bl.a. bokfink, flere trostearter og jernspurv. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur, men Steinar mente at vi nok burde forsøke en uke tidligere neste år. Et tett kamuflasjetelt ville nok ha gjort det mer betryggende for orrfuglene og lunere for oss fuglekikkere.